Det skarpe sollyset får de lyse små dunhårene på den nakne korsryggen til å gnistre da han ser henne i profil, og litt etter, da hun står mot sokn: at solrefleksene fra de blide sommerdoningene dypt under henne. Får den todelte, lyse og krullete hårtjafsen som henger nedunder henne mellom de litt skrevende bena hennes til å glimte i motlyset.
Hun er nattebrun på rygg, armer og de lange bena, og dette air en særdeles effektfull kontrast i rumpeballenes hvithet der avtegningen av et lite truseplagg forteller at det er bare i en situasjon som nå at hun er helt naken utendørs.
Hun er tjueåtte år, men sen på denne avstand, kan hun gå for å være bare anen.
Hun står ytterst på knausen med det mer enn skulderlange, blonde håret lett viftende i den varme pålandsbrisen, klar til å stupe uti fra den nå rundt fire meters høyde det er over havet.
Både hun og han vet at det er brådypt utenfor, så i fall hun vil ned til de dovent viftende brede tangbladene må hun hjelpe til med noen kraftige svømmetak straks farten fra stupet avtar.
Hun har løpt foran ham ned fra hua eller rettere sagt: den vesle sommervillaen de leier her på denne ellers ubebodde delen av kysten. De har denne lille bukta med odden og villaen og litt krattskog ovenfor helt for seg selv. De har ikke engang sett en fritidsbåt nær stranden her.
Nå kommer han ruslende etter henne, og midt mellom dem, er den lyseblå frottékåpen hennes en myk bylt der hun stoppet et øyeblikk for å slippe den fra seg på det nakne, solvarme berget, som ellers bare er plettet av en enslig måkeskitt. Han plukker badekåpen opp i forbifarten mens han går etter henne, og vet at hun vet at han ser på henne…
Så samler hun føttene, løfter armene strake, med sammenholdte håndflater og stuper. Rumpa hennes, og deretter de lange, solbrune bena med til sist fotsålene – forsvinner fra synsfeltet hans.
Da han kommer ytterst på kanten av knausen over havet, en bitteliten odde, og nå stirrer ned i de dovne dønningene som bryter mot det glattskurte berget, kan han først ikke se henne nedi havet, som sett ovenfra har brunfargen fra de store, viftende tangbregnene, en doven rytme bestemt av dønningene.
Men så oppdager han henne, først det lyse håret som bølger over skuldrene hennes mens hun smetter ut og inn mellom store klaser av den viftende tangen – deretter kvinnerumpas hvithet mens de lange bena hennes sakser og sakser nede i sjøen. Selv i en slik situasjon: det han så vidt kan skimte hennes kvinnelighet, opplever han mental tenning på henne. Og han ser at hun fortsetter utenfor marbakken, og er nå såpass dypt at det er vanskelig å følge henne med blikket, og selv om han vet det er dumt, så føler han brått angst i seg på hennes vegne.
Han river av seg badehåndkleet han har knyttet løst om hoftene, og pakker det inni frottékåpen hennes, hvorpå han kaster bylten til venstre for knausen og vet at det vil havne tørt mellom steinene øverst på stranden der de pleier å komme i land fra svømmeturene sine.
Så stuper han uti raser ned mot en sakte hevende dønning, og sjøvannet holder ikke mer enn kanskje 19-20 grader, og kjennes atskillig kaldere dess dypere han skjærer gjennom vannet inntil tangbregnene er bare noen meter under ham.
Da flater han ut, og lar seg stige mot den gyngende overflaten, der sollyset brytes. Prustende kommer han gjennom, og ser seg rundt. Og først nå kommer hun opp, et godt stykke utenfor ham, og hun gisper etter luft, for deretter å le mot ham, og han kan ane tennerklapringen i hennes rop om at er ikke vannet deilig! Så svømmer hun innover.
Han legger i vei med kraftig crawl mot henne. Og hun gjør en grimase idet han sirkler forbi henne. Så svømmer de sammen mot fjæresteinene der de pleier å stige i land. De hutrer, tennerklaprende, og han når først opp til bylten, som har åpnet seg i fallet oppe fra knausen, slik at frottékåpen hennes og håndkleet ligger hver for seg spredd utover fjæresteinene et stykke ovenfor tarebeltet, med de skyllende sommerdønningene tett nedenfor.
Han plukker opp de to store frottestoffbitene, og balanserer forsiktig med nakne fotsåler på steinene og den sprø, stikkende tørre taren inntil han er oppe i det grove, saltmettede gresset som går over i mykere gress oppover mot bygningen.
Da han kikker seg over skulderen, ser han henne naken og våt komme balanserende over fjæresteinene og tarebeltet.
Han stopper etter noen meter oppe i den svakt skrånende, saftig-grønne bakken. Da han snur seg nedover, og står med frottekåpen hennes i én hånd, håndkleet i den andre, har hun nesten nådd opp til ham, og hun ryster på det våte håret, og hutrer.
Brystvortene har skutt ut mot kulden i sjuvannet og virkningen er fremdeles i henne. Han holder opp frottékåpen, og hun smetter inn i den. knytter den til mens han gnir håret og ansiktet hennes med det store badehåndkleet han hadde om hoftene idet de forlot sommervillaen.
Sakte slutter hun å hutre, og mens han fortsetter å gni håret hennes har hun ansiktet løftet mot hans. Da hun klemmer kroppen inn mot hans nakne, senker han hodet og de kysser mens han forbløffes over at den nylige “forfrosne” og innskrumpede pikken brått stivner inn mot den nå litt fuktige frottekåpen hennes.
Selvsagt kjenner hun det og hun svarer med å trykke seg mot ham mens hun kysser grådigere. Formiddagssolen er blendende og het over dem, og brått er det som om det damper av både det våte håret hennes og av frottékåpen hun har om seg.
Han slipper det fuktige badehåndkleet. Og lar hendene gli over det svakt fuktige frottestoffet over rumpa hennes. Hun sier mot leppene hans:
– Ikke her, vel… og hun kunne like gjerne sagt.
– Her og nå!
Det har ennå ikke oppstått problemer store nok mellom dem til at han skal irritere seg over denne skolepikemetoden hennes, og hun er ennå ung og pen nok til at det ikke er direkte miskledelig.
Dog ville han foretrekke at hun snakket mer i samsvar med den selvstendighet hun ellers fremsetter seg som Klodens uttrykk for, og som han ingenlunde har søkt å hindre henne i…
Han kjenner nå at hun griper om hans stive pikk, og han drar opp knuten i knyttebeltet hennes, og lar frottékåpen havne oppå badehåndkleet, som har spredd seg innbydende ut i gresset nedover bak henne. Brystknoppene hennes står fortsatt struttende, men han må anta at årsaken nå er en helt annen enn da hun sto hutrende mens han holdt plagget åpent for henne og søkte tilflukt i.
Han legger henne sakte på rykk på leiet som badehåndkleet og frottékåpen hennes har tilfeldig dannet på gresset her i den svake nedoverbakken. Og han lar seg synke på kne mellom knærne hennes, som hun nå trekker opp og holder vidt atskilte.
Kjønnshårene kleber seg ennå til huden etter oppholdet i sjøen, og hennes fitte er i en pussig blanding av tilstanden den ble i da den reagerte på kulden i sjøvannet utenfra, og heten inne i henne nå. Han dukker mot henne, gnir inn munnen i fitta hennes, og hun både lukter og smaker av hav.
– Kom inn i meg straks! hører han henne gispe, og han flytter raskt på seg, og lar ståpikken selv finne veien mot hennes tittes glatthet. I svak nedoverbakke, synker han innover i hennes glatte varme, og han blir stående støttet på strake armer over henne, og ser nedi det lystfortrukne, nesten vakre ansiktet hennes mens hun ruller hodet fra side til side, og mottar hans dype, rytmisk hurtige støt i henne.
Mens minuttene går, blir det fra side-til-side-dreiende ansiktet hennes stadig rødere, både av opphisselse og fordi hun ligger med hodet litt nedover. Han kjenner neglene hennes stikke ham fra utspilte fingre da hun nå klemmer ham hardt mot enden, og begynner å skjelve under ham. Det lille skriket hun kommer med da hun når den sterkeste spasmen, er høyt nok til å få en måke, som kretser nysgjerrig over dem, til å flykte skremt utover havet. Og han slutter sine kraftige støt i glattvarmen hennes, presser seg mot henne, og øynene hans får nå gnistrende lys innenfra da det går for dem samtidig her i formiddagssolen.
