Gjennom luktene fra stranden og havet nedenfor den solsvidde, tørre sanden med tuster av stritt, halvvisnet gress — kan jeg fornemme kjønnslukten fra den fremmede kvinnen som ligger på rygg i sanden bare drøyt en meter fra meg. Jeg anslår henne til å være midt i trettiårene.
Jeg ligger på albuene, i bare badebukse, og hun har på seg en todelt, minimal badedrakt. Slik jeg ligger i forhold til henne, kan jeg se mot den smale tøykilen som strammer seg inn i kjønnsfolden hennes, og jeg er klar over at hun er fullt oppmerksom på at jeg av og til snegler blikket dit.
Hun lå her da jeg kom. Klærne mine ligger i båten, bak nærmeste odde. Jeg putret forbi, oppdaget henne, kjørte båten opp på stranden bak odden, tok en svømmetur—og kom vassende i land nedenfor henne her vi nå begge ligger.
Hun har forlengst sagt fra at hun forsto at det var jeg som hun så dra forbi med båt for en stund siden. Selv har hun en bil stående en halv kilometer ovenfor stranden, og her er ikke et menneske foruten oss på noen kanter; iallefall er vi gjemt i en senkning mellom sanddynene.
Hun lo — men ikke spydig — av min forklaring om at jeg tok meg en tur i land her for å se om hun var levende, ettersom hun lå i samme stilling som da jeg kom forbi med båten for over en halvtime siden.
øynene hennes er brune, og de betrakter meg muntert, litt vurderende ennå — men iallefall har jeg blitt godtatt, ellers hadde hun forlengst sagt fra at hun ville være alene.
som det dunster varmt kvinnekjønn av henne! Hun har ligget her i solen, og det smale tøystykket mellom lårene hennes har sikkert sluppet gjennom ikke så lite solvarme. Selv om jeg ligger på mage, frykter jeg for å få reisning, for det kan jo hende at hun foreslår at vi skal ta en dukkert! Og jeg tar for gitt at hun forlengst har merket seg sin egen lukt.
Kan hende hun tenker på det: At jeg kanskje ligger med ståpikk gjemt under seg ned mot sanden? Hun sier iallefall:
—Nå burde du sole deg på forsiden!
En kury står bortenfor henne. Hun har forlengst budt meg på en slurk appelsin-mineralvann, som jeg takket ja til for å få smaken av sjøvann ut av munnen — det ble jo en lang svømmetur.
—Klokt forslag, sier jeg. men burde vi ikke la solen komme til over det hele på oss?
Smilet hennes blir nesten borte, og jeg forbanner meg selv: kanskje syns hun jeg er plump, innpåsliten, full av hverdagsmanns-hastverkskåthet?
Hun sier:
— Er du helt sikker på at jeg har lyst på deg!
Jeg forsøker å skjule at jeg blir paff av hennes direkthet. Jeg svarer:
—Du har iallefall vurdert meg som en fyr som ikke kan tenkes å voldta deg på dette øde sted, og det er jo en bra begynnelse, ikke sant?
—Kanskje… sier hun, og smilet kommer halvveis tilbake. Hun fikler litt med dette som med en overdrivelse kan kalles bh’en til badedrakten, og brått virker hun sjenert, litt usikker. Hun sier:
— Jeg trenger nok en tur uti — jeg er gjennomsvett!
—Det er du ikke! svarer jeg.
—Du bare dufter så intenst deilig av kvinnekjønn! Smilet hennes flakker. Så sier hun:
— Snu deg om på rygg da, og ikke glane!
Jeg gjør som hun sier, og jeg vet at hun ser mot badebuksen min, som kanskje til hennes forbløffelse ikke inneholder en ståpikk. Jeg hører henne pusle svakt med tøy bakom seg mens jeg stirrer opp i en blå og uendelig høy himmelkuppel med noen få, slørtynne skyer som driver dovent der oppe.
Duften av henne kjennes sterkere nå, og jeg vet at hun står naken bakom meg — og det lille som er av luftdrag, kommer i retningen fra henne mot meg — altså en svak, svak fralandsbris.
Jeg griper om linningen på badebuksen, skyver plagget nedom hoftene idet jeg hever kvikt på enden, og deretter vrikker jeg av meg den stramme vesle badebuksen — hele tiden uten å vri hodet det aller minste i hennes retning. Men jeg er villig til å vedde hva som helst på at hun ser på meg og min nå blitte nakenhet — der pikken fortsatt er så å si slapp, men dog med en lovende antydning til begynnende oppsvulming.
Nå kan jeg se til side mot henne, for nå kommer hun ved siden av meg, og er en gyllen serie av små, eggende bevegelser idet hun strekker seg ut på sanden — bare snaue halvmeteren fra meg.
Brystene hennes er litt hvitere enn resten av huden på kroppen hennes — og samme hvite avtegning er også der den bittelille badedrakt-buksen hennes har dekket til for solen, og dermed får en slags hvit hudbukse på seg, der den kaffebrune, kraftig buskete musdotten hennes fremheves i kontrast, og dessuten ytterst i tuppene fanger det intense sollyset så det gnistrer litt. Og slik jeg ser skrått nedover henne, er venusberget hennes høyt hvelvet.
—Burde vi ikke presentere oss? sier hun, med en liten latter, og da jeg ser mot ansiktet hennes, møter jeg blikket hennes. Jeg tar en dristig sjanse; jeg smiler så overbevisende og bønnlig høflig som jeg bare kan før jeg svarer:
—Ikke før vi har elsket — navnløst og unevnelig deilig på alle måter. Vi bør ikke snyte oss for den sjeldne opplevelse å elske med et menneske vi ikke engang vet navnet på!
—Du har anlegg som filosofi svarer hun, trekker opp det borterste kneet, og lar det gli svakt ut til siden. Jeg kan se — skrått ovenfra — litt nedover langs kjønnsfolden hennes på den siden som er nærmest meg. Linjen er så hissende vakker…
—Får jeg låne badebuksen din? spør hun. Jeg ser forvirret på henne, men hun bare smiler. Jeg napper til meg badebuksen, som ligger på andre siden av meg — og jeg gir henne den. Hun tar imot, løfter hoftene, og glatter badebuksen min til rette under den nakne rumpa hennes — som nå slipper å ligge rett på sanden. Noe sier meg at enten er hun intuitivt klok, eller så har hun elsket før på en sandstrand — og da uten et avdempende lag tøy under rumpehuden!
Jeg mener: jeg vil ikke ha sand inn i meg noen steder — altså i fall jeg skulle gå med på forslaget ditt. sier hun, og føyer til:
— Dessuten er huden på rumpa mi ganske så sart.
—Har jeg virkelig fremsatt et forslag? sier jeg, og det jubler i meg av forventning og spenning fordi hun nå, på hennes måte, har sagt fra at hun vil.
Jeg reiser meg på albuen, bøyer meg mot henne, gaper over en stiv brystvorte, suger den lett mens jeg gnikker den med tungespissen. Hun ligger helt stille, og stemmen hennes er litt sjenert — om enn forpustet — da hun sier: — Jeg burde visst latt overdelen være på…
— Du er ikke bare pen — du er dum også! sier jeg mot halsen hennes, og kysser henne der mens jeg vet at det er de litt løse brystene hennes hun har et lite ubehag for ovenfor meg.
Hun stønner svakt, og hendene hennes kommer omkring meg mens munnen hennes leter etter min, møter den, og jeg kjenner at hun famler nedunder meg idet jeg lener meg mer innover henne. Mens tungene våre leker med hverandre, kjenner jeg hånden hennes klemme om pikken, og den stivner raskt for fullt i grepet hennes.
Mens vi kysser, er jeg opptatt med ene hånden mot brystene hennes — men nå lar jeg den gli nedover magehuden hennes, finner vei gjennom hårkruset på det høyt hvelvede venusberget hennes. Straks jeg Hummer fingertuppene, kommer disse inn i en velkommende glatt kjønnsmunn, og hun stønner inn i kysset vårt straks jeg treffer kileren hennes.
Hun er så våt, min ukjente lekevenninne — at ingen kvinne har noensinne kunne vært enda våtere! Duften hennes bølger omkring oss i den solhete luften som også eimer av strand og sjø.
Jeg lar langfingertuppen pine hennes kiler slik jeg hittil har opplevd at de aller, aller fleste kvinner syns det er aller best — og min nye, navnløse elskerinne er intet unntak.
Hånden hennes Hemmer hardere om ståpikken min, drar ivrig i den, gjør runkeforsøk — og tungen hennes spiller vilt omkring min, og skiftesvis forsøker hun å bite meg i leppene. Ut fra hennes alder, tør jeg gå ut fra at hun er beskyttet på ett eller annet vis, slik at det ikke blir spørsmål om kondomet jeg ikke har med…
-Åh kom inn i meg — ta meg lenge, lenge! sier hun hett stønnende idet hun vrir munnen sin til side fra min.
Jeg trekker meg nedover henne, og jeg bare må dukke ansiktet inn mellom hennes nå oppheiste, sprikende, solbrunede lår. Men jeg tar meg tid til å nyte synet av hennes kjønnsmunn som sveller hovent, er glinsende våt i de utstikkende delene, og enda våtere da jeg bretter henne ut med tomlene.
Så gnir jeg munnen inn i henne, “drikker” av henne, samtidig som jeg strekker armene oppover, og hammer de litt løse brystene hennes i hendene. Da hun får tungespissen min mot knoppen, samtidig som jeg suger den passe hardt — blir hennes vellystige stønn til en vedvarende nynning inntil jeg merker på henne at det må være like før hun får orgasme.
Så hører jeg henne si — hest og bønnfallende:
— Ta meg nå — lenge!
Hun ser nedover mellom de nakne kroppene våre da jeg kommer oppover henne, og senker underkroppen, med pikken stivt oppover i linje med kroppen hennes. Hun griper ned, bender grådig det sprengharde lemmet med tuppen mot den glatte åpningen hennes, og er så flomvåt at jeg med ett eneste støt er til bunns i henne, og visste at jeg kunne tillate meg å være så brå.
Hun jamrer innen jeg når munnen hennes med min, og hun kommer med hendene klemmende hardt, utspilte — mot enden min. Straks jeg begynner å gi henne dype, forte støt — slipper jeg munnen hennes, hever meg på armene, og kan nå gi henne det enda kraftigere.
Hun begynner å rulle hodet ekstatisk fra side til side mens hun jamrer, ynker seg. øynene hennes er lukket, de ganske pene ansiktstrekkene hennes er fulle av brunst, og hun har en selvsikker hunger i hoftene, som hun driver rytmisk oppunder meg mens jeg er kriblende stiv inne i den glatte varmen hennes, og møter hennes bevegelser med mine.
Etter kanskje hundre av mine kraftige støt, griper hun seg under knehasene, nesten dobler seg under meg, og jeg kommer enda dypere i henne: kan kjenne livmorhalsen hennes. Jeg øker tempoet på mine støt inn i henne, og er samtidig i godt press mot henne der det er best for henne.
Jeg ser ned i hennes kastende, lystfortrukne ansikt mens hun jamrer seg sterkere og høyere — inntil hun når orgasmen, og blir en skjelvende, bløt kvinnemasse under meg da jeg slipper den skakende sterke utløsningen min inn i hennes glatte kvinnehete.
Og jeg undres på hva hun heter…
