Jeg var den ene av de to dekksguttene om bord. Jeg hadde nettopp fylt 16 som var minstealderen for utenriksfart. Førstereis og temmelig grønn og uerfaren i alt sjømannsarbeid. Men gutta om bord var temmelig reale og sørget for at jeg fikk min opplæring.
Vi lå ved kai i Le Havre. Gutta som hadde frivakt, benyttet sjansen til å gå i land. Jeg hadde også fri denne kvelden, men tenkte at jeg skulle holde meg ombord og få skrevet noen brev hjem.
Klokken var bortimot 9 på kvelden da det banket på lugardøren min. Den andre dekksgutten kom inn.
– Hei. Er du ikke i land?
Han slenger seg ned på køyekanten og blåser en røyksky ut gjennom munnen.
– Nei, jeg fant ut at jeg skulle benytte sjansen til å få skrevet noen brev. Har du lyst på en øl, spør jeg og triver etter kassen under benken.
– Jo takk, gjerne det, svarer han og strekker en neve etter ølflasken jeg rekker ham.
– Har du åpner?
Vi finner ingen, og han bruker beltespennen. Han åpner først sin egen og rekker meg min flaske etterpå. Vi tar begge en god slurk, og jeg setter på cd spilleren så vi får det riktig hyggelig.
– Så du kvinnfolket til kokken, spør dekken.
– Ja, fy fan, svarer jeg. – Ho var jo flat som ei fjøl over brøstet.
Vi slår oss løs med noen frekke vitser og diskuterer våre oppdiktede kvinnfolkerfaringer.
– Fy fan, sier dekken,- vet du hva. Jeg knulla med ei fra Arendal. Jeg var full som ei nepe og skjønte ingen verdens ting. Da jeg våknet viste det seg å være et mannfolk.
– Næ, sier jeg lettere sjokkert – Knulla du ham?
– Må ha gjort det, sier dekken. – For jeg hadde kondom på kukken og det var fullt av sperm.
– Steike, utbryter jeg, – du var du vel snart om å komme deg på dør?
– Neei, sier han. – Han våknet og tok meg på kølla. Og så ble jeg så kåt som fan og lot han runke meg så mye han bare ville.
– Bløffer du? Jeg stirret helt sjokkert på ham.
– Nei, det er helt sant. Kors på halsen.
– Du er vel ikke homo vel? Jeg spør nysgjerrig mens jeg finner frem dagens sigarett nr. 20 og kaster tompakka i søppelkurven.
– Er du, spør dekken uten å svare på mitt spørsmål.
– Æh, neei. Jeg tror da ikke det.
– Jeg er fifty-fifty, sier dekken plutselig.
– Biseksuell?
– Ja.
– Du?
– Ja. Nei, det var ikke noe, avbryter han seg selv.
– Jeg er også biseksuell, sier jeg brått etter en liten pause.
– Å, er du. Å, det var fint. Jeg mener …
Han biter seg i tungen over forsnakkelsen. Men jeg forstår så godt hva han mener.
– Skal vi ta og gjøre det sammen, spør dekken plutselig og kikker håpefullt på meg.
– Ja, hvis du vil så, svarer jeg.
– Lås døra, sier dekken.
Jeg tar tre skritt over dørken og vrir om nøkkelen.
Dekken tar tak om meg bakfra og kniper neven sin om min kjære manndom som har stivnet til innenfor buksa. Den venter bare på å bli sluppet fri. Jeg kjenner samtidig dekkens ståkuk idet han presser seg inn til min bakdel.
– Å, jeg er så kåt som bare fan, stønner han frem. – Er du?
– Å ja, stønner jeg tilbake, kjælen i målet.
Dekken og jeg river fort buksene av hverandre, og vi trykker pikkene våre sammen. Dekken kniper om dem begge og runker.
Dekkens pikk er omtrent like stor som min egen, 15 cm. Og vi er nesten jevngamle. Det vil si, dekken er et halvår mer.
– Vi legger oss i køya – i en 69-er og suger hverandre, foreslår dekken etter en stund fremme på dørken.
Etter en kort stund tar vi hverandres kuk i munnen og suger til vi begge får en herlig utløsning i hverandres munn. Vi slurper i oss den andres sperm som om det skulle være dessert.
Deretter tar vi hverandre bak etter tur. Først dekken, så jeg. Vi presterer begge våre to utløsninger og ligger i køya en lang stund og bare føler på hverandre og kysser hverandres mest intime deler.
– Jeg elsker deg, sier dekken og stirrer meg dypt inn i øynene.
Jeg tar rundt ham, glad og fornøyd. – Jeg elsker deg også, svarer jeg.
– Å, fint. Så kan vi knulle sammen så ofte vi bare får anledning, sier dekken og tar om min pikk.
Dekken og jeg ble værende om bord i ni måneder. Vi elsket sammen i all hemmelighet hele tiden mens vi var om bord.
Da vi mønstret av, avtalte vi at vi skulle ta inn på et hotell i Oslo. Det gjorde vi også. Vi knullet tre dager til ende før vi dro hjem hver til vårt.
Adressen hans har jeg selvfølgelig fortsatt. Vi holder stadig kontakten med hverandre så vi kan gjenoppfriske gamle minner fra våre ni måneder sammen som førstereis.